Satser på kvalitet
I den nedsnødde kommunen Tynset ligger Myrvangen gård. Et lite, grått hus, en rød låve og en garasje som ligger bortenfor resten av verden, i enden av en lang og svingete grusvei. Det er her Cathrine Fodstad, hennes mann Nils Dacke og deres tre sønner bor, sammen med 21 islandshester, 80 vinterfôret gammelnorske spælsau, en haug islandske høner og en lama.
Hesten skritter trygt ved siden av Cathrine. Hun leier den inn fra det bitre været. Vinden ruller og duller med snøen, og kaster den rundt. Bak dem i en snøhaug leker sønnene.
Kun førstepremierte
Cathrine går inn i den røde låven, forbi en liten gang pyntet med hestesko og videre inn i stallen. Bortenfor står det flere stirrende høner og sauer. Stallen er fylt med islandshester i alle farger, alder og fasonger. Det drypper lett fra hestenes lange og rufsete pels. Selv eier hun elleve av de 21 hestene som står på gården hennes. Resten er hester som står oppstallet på utegang.
Det er oppdrett av islandshest som står Cathrines hjerte nærmest. Selv drømmer hun om å avle en usannsynlig god hoppe – men for å gjøre det må hun avle på kremen av kremen av islandshester. Hun viser til en palominofarget hoppe som står og slapper av i det ene hjørnet sammen med en svart hest. Cathrine avler kun avkom med førstepremierte foreldre.
–Hekla fra Þóreyjarnúpi er førstepremiert hoppe som har vært med i VM-finale. Bjargþóra fra Vorsabæ er også førstepremiert som har avlet veldig bra avkom. Vi er så heldig å få leie dem av eieren Lene Wenaas og avle på dem.
I år er de drektig med deres egen øyesten, hingsten Bjartur fra Leirulæk. En flott, gråflekkete, standhaftig kar med et godt gemytt. Bjartur er av eget oppdrett, og selv om han nå er solgt ønsker Cathrine fortsatt å avle med han. Bjartur er nærmest blitt en fast sommerferiegjest på gården.
Historien
I 2006 kom en liten familie til Tynset, klare for et nytt eventyr. Men for å forstå det hele, må vi begynne fra starten.
Som ung var Cathrine en engasjert hestejente, men det var ikke før familien hennes flyttet fra Oslo til Hønefoss hesteinteressen virkelig skulle huke tak i henne.
– Jeg begynte å ri da jeg var ni år gammel på stall Monserud. Vi flyttet fra Oslo til Hønefoss, og jeg og broren min fikk én ridetime som en del av et bli kjent-opplegg. Da var det gjort, jeg var bitt av hestebasillen.
Da Cathrine var 19 år gammel fikk hun sin første hest, islandshesten Neisti Fra Hofsstödum. Dette var starten på et stort islandsk eventyr.
I 1994 flyttet hun for første gang til den lille, energirike øya. Hun gikk på skole og fikk arbeid, og ble fort en del av det islandske samfunnet. Etter hvert kom hun til gården Leirulæk, som ble Cathrines andre hjem. Det var også der hun møtte sin mann, svensken Nils Dacke. Kjærligheten blomstret raskt.
Men Cathrine følte seg ikke ferdig med å studere, og bestemte seg for å studere mastergrad ved Universitetet i Tromsø. En kveld satt Cathrine og Nils og søkte på nettet, og kom over et gårdsbruk til slags. De forundret seg over den gode prisen og bestemte seg for å ta turen til Tynset for å sjekke det ut. Myrvangen var funnet og drømmen ble virkelighet.
– Vi falt for gården med en gang. Det var store beiteområder, med sandholdig jord og lite insekter. Det var helt perfekt, sier Cathrine.
En drøm bygges
Den lille familien flyttet inn på Myrvangen gård, selv om det fortsatt var mye som måtte ordnes før drømmegården var ferdig. Det var ikke lagt til rette for hest, men med et gammel fjøs skulle den nye stallen bli akkurat som de selv ønsket.
Cathrine peker mot boksene og fôrkrybbene, før hun setter grime på en rødflekkete vallak og leier han ut på stallgangen.
– Nils har, med god hjelp av svigerfar, gjort mesteparten av arbeidet med ombygging av fjøs til stall. Vi tegnet driftsløsningene selv og er glade for at vi ikke gikk for konvensjonelle gitterbokser. Hestene ser ut for å trives med en åpen løsning og krybbene gjør at det blir mindre søl.
Den åpne stallen består av store bokser på ulike størrelser, og er inspirert av og bygget slik som stallene på Island.
– Dessuten er det veldig fort gjort å fôre når man slipper å åpne og lukke boksdører hele tiden. Stallen, som rommer fem bokser i forskjellig størrelser, er godkjent av Mattilsynet for 20 hester. Vi kunne sikkert hatt flere hester nå som ride- og utegangshallen er ferdig men cirka 20 er et passelig antall. Da er det ikke fler enn at man rekker å følge opp hver enkelt.
Islandshestene til Cathrine er vant til å stå sammen og går mest mulig på utegang. Det er bare ridehestene som vanligvis står på boks om natten. Hvis været er dårlig kommer alle hestene inn for en pause fra regnet eller stormen. Fordi hestene står sammen i store bokser, må de være venner. Cathrine forteller at det har aldri vært et problem med aggressive hester.
– På Island er det vanlig å ta ut individer som sparker og biter. De blir som regel slaktet og i alle fall ikke avlet på. Dette gjør at islandshestene er harmoniske hester.
Cathrine legger den svarte salen omhyggelig over ryggen. Mens hun pratet har hun tatt ut en annen unghest. Den er også rødflekkete og er kliss lik den med salen på. Hun legger på hodelag og ler mens hun prøver å få hjelmen over lua.
Former gode hester
Det er en lang vei fra planleggingen av bedekning til ferdig voksen hest. For å få virkelig gode hester satser Cathrine på kvalitet fremfor kvantitet. Hun vil heller ha få hester som hun kan gi bra stell, en fin oppvekst og god oppfølging, enn mange som hun ikke rekker over.
Hun leier med seg de to hestene ut i snøværet. De rødflekkete hestene matcher godt og ser ut som en ekte radarpar. Hun tar ofte med seg unghestene på tur sammen med en eldre hest.
– Godt bakkearbeid er en viktig del av temmingen. Er dette på plass får man sjelden overraskelser når man sitter i salen for første gang. Hestene lærer å følge etter, stå stille, gå frem, rygge, la seg styre med tøylen og kjenne igjen lydsignaler fra bakken. Unghestene lærer veldig mye av å bli med på tur som håndhester, som er en islandsk temmemetode som vi benytter oss mye av.
Vel ute på gårdsplassen setter Cathrine seg på hesten, stryker den lett over nakken og forteller om utgangen deres, som også kan brukes som ridehall. I et område med mye snø og få ridehusfasiliteter er den uvurderlig i treningen av unghester.
– Etter grunntemming ved fireårs alder, sender vi de beste hestene til trening for konkurranser og visning. Å være i toppen i islandshestsporten krever enormt mye. Vi har foreløpig mer enn nok å henge fingrene i med bedekninger, pensjonshester og egne hester.
Hestene danser gjennom snøen, svinger seg frem og tilbake. På toppen sitter Cathrine og smiler. For det er ikke bare hardt arbeid hele tiden, det er en jobb som hun og familien hennes elsker.
– Hesteholdet på gården holder familien i sving hele året, men litt konkurranser og moro blir det tid til. Unghestvisning på Lian, istølt på Hjerkinn og Hestivalen på Savalen er faste poster på programmet.
Hun forsvinner inn i snøen igjen. Den flagrer rundt de trygge islandshestbeina. I bakgrunn bæres lyden av barn som ler og hester som vrinsker. Myrvangen gård er virkelig et hesteparadis.
