Kan ikke google følelser
Snøen virvler ute i den lette vinden. Det har kun kommet noen centimeter foreløpig. Den har ikke lagt seg over innsjøen Lyseren, som ligger speilblankt og stivfrossent mot gården Nordre Brevig i Enebakk. Her bor Merete Jacobsen og mannen Lasse, og deres sønn. For å ikke nevne tjue høner, fire hester, tre sauer, to hunder, to geiter, to gjess og en gris, samt kaniner, en rekke katter og enda flere kveg.
Gården rommer i tillegg dyrekommunikasjonsskolen Flammehuset, som er Meretes edelsten.
Jegeren
En rungende latter triller over kaffebordet som er dekorert med lys, en blomst og gullpenger. Merete sitter tilbakelent med et tykt, hvit pledd over beina i den grå stressless-stolen.
– Mannen min er jeger, så hver dag før de drar ut på jakt snakker jeg med dyrene i skogen. Jeg forteller dem hvor han har tenkt til å jakte den dagen, og spør dem som er klare til å forlate denne verden om å vise seg for jegerne.
– Jøss, vet mannen din at du gjør det?
– Ehm, vet ikke... En latterkule runger ut i stua. Man må bare le med.
– Men det gjør ingenting om han finner det ut. Jeg vil ikke slutte uansett. Det blonde, krøllete håret danser lett med bevegelsene hennes mens hun snakker.
Merete er oppvokst i en jegerfamilie, og var ofte med på jakt som ung. Det var ikke før hun holdt geværet selv mot en elg hun forsto at jakting ikke var for henne.
– Jeg kunne ikke gjøre det. Alt i meg sa nei. Så jeg la ned geværet og innså at dette ikke var noe for meg. Siden da sluttet jeg å betale jegeravgiften.
Likevel har Merete vært med på jakt i ettertid. Hun synes det er viktig å vite hva som skjer ute i skogen.
– Det er viktig for meg å respektere det mannen min driver, på samme måte som at han må respektere at jeg kommuniserer med dyr. Ellers finnes det er mye skitjakt, som jeg synes er helt forferdelig – men det mange som gjør det på en ordentlig måte. Det respekterer jeg.
Det knitrer fra peisen på kjøkkenet mens Merete forklarer at hun synes det er viktig å være takknemlig for dyrets liv. Det å takke for maten har en helt annen betydning for henne i dag, enn det hadde før.
– Du takker mammaen din for maten, men tenk på alt det som ligger bak. At dyret har gitt sitt liv for at du kan få mat. For meg er det etikken som er det viktigste.
At Lyseren-damen har vokst opp på den måten hun har gjort og har den tankegangen hun har, gjør at hun ofte kan hjelpe flere.
– Jeg tror det at jeg står med en fot i dyrekommunikasjon og en i jaktmiljøet, gjør at jeg får mer respekt. Jeg får klienter som kanskje ellers aldri ville tenkt på å snakke med dyret. Ofte forteller eierne meg at "Jeg tror ikke på dyrekommunikasjon, men jeg tror på deg."
Telepati
– Dyrekommunikasjon er telepati, som betyr fjernfølelse. Man stiller seg inn på dyrets frekvens og energi, og formidler det man får inn fra dyret på best mulig måte.
Det finnes mange måter å få tilgang til informasjonen som dyret forteller deg og forskjellige måter å tolke det.
– Selv får jeg det inn med bilder, lukt, følelser eller at man bare vet. Følelsene kan være enten fysisk eller psykisk. Et eksempel på dette var en dag jeg ble med på jakt for første gang etter at jeg startet med dyrekommunikasjon. Jeg ville være med for å gi dyrene den støtten jeg kunne blant alle jegerne i skogen. Bikkjene fikk los og deretter hørte vi skudd. Jeg kontaktet elgen med det samme og fikk et inderlig vondt stikk i lungen, akkurat som om jeg ikke greide å puste. Jeg sa til mannen min at det ene dyret har fått et lungeskudd fra venstre. Han trodde så klart jeg var gæren, men han kjenner meg, så han sa ingenting. Når vi kom til dyret viste det seg at det ene elgen hadde blitt skutt akkurat der jeg sa.
Merete søler litt kaffe på genseren. Hun reiser seg, henter litt kjøkkenpapir og fortsetter.
– Man kan også få det inn med symboler. Symboler er et forkortet bilde av en helhet og er mye vanskeligere å tolke enn følelser. Symbolspråket er det språket vi drømmer i. Hvis du for eksempel snakker med en hund og han viser deg et kors, så er det opp til deg som dyretolk å tolke det, og ikke eieren.
Det mange forbinder med kurs innen dyretolking er middelaldrene damer i vide kjoler med skaut på hodet og spåkula i hånda. Dette kan Merete avkrefte.
– Det er det mange som tror, og det er ikke riktig. De menneskene som oppsøker Flammehuset er helt vanlige folk. Alt fra sosionomer, veterinærer, hjemmeværende mødre og studenter. Det er ikke en spesiell type, forklarer Merete med ivrige, veivende armer. Med den store babykulen på magen ligner hun litt på Lille Trille, bare med blå øyne og blondt hår.
Aksept
At dyretolking har vært, og fortsatt er, utradisjonelt er ingen hemmelighet. Likevel opplever Merete at det har blitt mer akseptabelt med årene.
– Hvis jeg for eksempel bare ser på mitt eget lokalmiljø: Selv de som ikke tror på det, kommer og spør når det er en krisesituasjon, spesielt hvis dyrene er forsvunnet. Men når de spør er det fortsatt ganske beskjedet.
Merete lager brumlelyder og kikker sjenert i bakken for å vise, før hun ramler ut med en latter.
– Men for meg spiller det ingen rolle om folk tror på det eller ikke. For meg er det viktigst å hjelpe dyrene og eierne. Jeg vet selv hva jeg tror på og hvor jeg står.
Hun reiser seg og sparker barnelekene som ligger på gulvet foran oss inn til siden. Deretter tusler hun ut på kjøkkenet. Merete er den typen som vet hva hun vil, som har funnet sitt kall i livet og som har en fredelig ro og trygghet i seg selv. En trygghet de fleste ville vært misunnelig.
– Jeg kan ikke bevise noe. Men det er heller ingen som kan motbevise det. Det er ingen som kan bevise eller motbevise hva du føler. Alle mennesker føler og alle dyr føler. Det bare vet vi. Så må vi ha en kjemisk bevis for at det er der?
Ta for eksempel drømmer. Det kan bevises at du har hjerneaktivitet under søvnen, men det er ingen som kan bevise hva du har drømt. Det samme gjelder for dyrekommunikasjon.
– Vi kommer sikkert dit en dag hvor man kan bevise eller motbevise dyretolking, men det spiller ingen rolle. Det viktigste er at jeg kan hjelpe.
Etikk
Etikken i Flammehuset står sterkt. Det er visse ting en dyretolker fra denne skolen skal og ikke skal gjøre.
– Jeg må ha tillatelse fra eieren til å kontakte dyret, selv om eieren skulle vært mannen min. Jeg kan heller ikke spørre rett ut om lov til å kommunisere med deres dyr. Dette bryter med etikken. Det kan komme frem så mye personlig og sensitiv informasjon, at det er nødvendig at eieren ønsker å at jeg skal snakke med dyret. Det er ikke sikkert at eieren vil at jeg skal få vite det dyret forteller meg.
I en dyretolkning kan det komme frem alt fra hva dyret har spist til lunsj, til en skilsmisse eieren går igjennom. Dyret kjenner på mennesket og deres følelser. Merete forklarer at det blir litt som å gå inn i dagboken til noen andre.
– Men det er lov til å hinte om at jeg kan kommunisere med dyret. Det skal sies at jeg bare gjør dette med mennesker jeg kjenner godt, som for eksempel mannen min.
Respekt for andres valg og tro er en annen viktig del av etikken til Flammehuset.
– Som dyretolk er det viktigst at du står på beina dine og har god bakkekontakt. La alle gå sin egen vei i sitt tempo. Jeg kan ikke bestemme andres valg. Alt jeg kan gjøre er å gi dem et lite frø.
Tolkingen
Dyretolker jobber på forskjellige måter når de skal kommunisere med dyr. De kan dra til dit dyret bor eller dyret kan komme til tolkeren. Da sitter tolkeren som regel med penn og papir, og skriver ned det dyret forteller.
– Ofte får jeg henvendelsene på e-post. Da gjør jeg noe som kalles fjernkommunikasjon. Det første og viktigste jeg gjør er å informere dem om at det kan komme frem sensitiv informasjon, etikken vår og at jeg har taushetsplikt. Jeg legger heller ikke annen informasjon til eller trekker noe fra i kommunikasjonen. De må da være forberedt på det som kan komme frem. Etter at jeg har fortalt alt dette, spør jeg igjen om eier vil at jeg skal kommunisere.
Som regel svarer de fleste ja på dette spørsmålet. Merete setter seg dermed ned hjemme og mediterer. Hun fjerner sin egne tanker og oppretter kontakt med dyret. Hun skriver alltid ned ordrett det dyrene forteller.
– Dyretolkningen kan aldri erstatte en dyrlegekonsultasjon, kiropraktikk, atferdsterapeut eller noen annen form for behandling. Jobben til en dyretolk er å gå til bunnen for å se hvorfor ting er som de er.
Skeptikere
En av de mest brukte argumentene mot dyretolkere, er at det er lett å hente informasjonen utenfra. I dagens nettsamfunn er det lett å google opp dyret eller eier for å finne frem fakta.
– Får man googlet følelser? Jeg gidder i alle fall ikke å bruke tiden foran dataen, når det er mye raskere å kontakte dyret gjennom kommunikasjon. Nei, herlighet. Du får ikke googlet den informasjonen som kommer opp gjennom dyret.
Merete slår ut med armene og fnyser.
– Jeg forstår ikke hvilken informasjon dyretolkere kan ha fått opp på nettet som kan være nyttig. Det kan jo helt sikkert hende at det er noen som har gjort dette, jeg har ikke peiling jeg. Jeg driver i alle fall ikke med dette.
Selv om Merete må forholde seg til skeptikere har hun ingen andre tanker om dem. Dømming av andre mennesker er noe hun unngår til enhver pris.
– Er det noe jeg har lært av dyr, så er det å ikke dømme. Dyr dømmer ikke, så hvorfor skal vi dømme hverandre?
Til skeptikerne har Merete en siste ting hun vil komme med.
– Det viktigste jeg kan si er å prøve det ut selv. Bruk alltid dyktige dyretolkere med gode referanser og rykter, akkurat slik du ville gjort med en snekker.
