Tar vi nok hensyn til hesten?
Torsdag kveld var det duket for paneldebatt under AEG. Tema som skulle diskuteres var om dagens hestehold og sport er på hestens premisser. Følgende personer satt i panelet:
Live Bonnevie, forfatter av boka Hestenes klan
Geir Nordbotten, travtrener og hestemisjonær
Anders Lefdal, rideskoleeier og hestehandler
Lars Rasmussen, berider, trener og konkurranserytter i sprang og dressur
Aksel Vibe, hovslager med mange mesterskapstitler
Roger Haeselick, kjøreinstruktør
Mange hadde funnet veien til konferanserommet og var klare for å høre på hva disse menneskene mente om temaet. Disse seks personene som satt i panelet har forskjellige bakgrunn, men felles for de alle er at de elsker hester.
Hva gir vi tilbake til hesten?
Knut Houge ledet debatten, og begynte bøtteballetten med å spørre rideskoleeier og hestehandler, Anders Lefdal, om han mener hestene på hans rideskole har det godt. Noe Lefdal absolutt mener. Det er jo vanlig å omtale rideskolehester som ulykkelige.
- Hestene våre får være med på alt, de får være med på stevner, turer og de blir ikke bare tatt ut på et spor for å gå i en halv time, for så å gå inn i stallen sin igjen. Jeg mener absolutt at våre hester er lykkelige, sier han.
Lefdal var forsiktig, og gav debatten en lunken start. En som absolutt ikke var forsiktig med å ytre sin mening var den eneste damen i panelet, og hun var andremann som fikk ordet. Live Bonnevie er opptatt av et begrep hun kalte hestevaluta.
- Vi vet alle hvor mye hestene gir oss, men hva gir vi egentlig tilbake? Spør hun.
Videre forteller hun om sine observasjoner av dagens hestesport.
- Det er så klart det finnes høydepunkter, men noen ganger er det langt mellom dem. Det er mye tvang og dårlig behandling av hest. Hvor er vår respekt for hesten? Mange hester får ikke gå sammen med andre hester, og et flokkdyr som ikke får være flokkdyr må få fylt opp kontoen sin på andre måter.
Konkurransehestene trives slik
Lars Rasmussen, konkurranserytter i både sprang og dressur, mener Live ikke ser hesteverden om hun mener at det er mye dårlig behandling av hest. Han forteller at i han sin stall går hestene hver for seg ute i noen timer, samt at de står inne om natten. I tillegg til at de er ute, får de mosjon og det de ellers trenger.
- Jeg tror ikke en hest står og drømmer om frihet og grønne enger. Mine hester elsker lastebilen, og de går også gladelig inn i boksene sine. De liker å være sammen når vi reiser rundt, faktisk er det nesten et problem, fordi de gjerne vil være sammen hele tiden og blir avhengige av hverandre. Likevel kan jeg ikke slippe dem sammen på et jorde hjemme, da ender det fort med skader.
En hest må sosialiseres
Kjøreinstruktør Roger Haeselich, forklarer hva hesten er etter hans mening.
- Hesten er et flokkdyr og et fluktdyr. For å sette det litt på spissen så kaller jeg stallen et fengsel. Der står hesten alene, også kommer den ut i en liten paddock, altså et nytt fengsel hvor den også står alene. Fra naturens side skal hesten bevege seg mye, etter min mening kan ikke en hest bevege seg mye i to fengsler.
Videre mener han at en hest blir avrastet når den er ute mye, mens hester som ikke får beveget seg mye ofte blir vanskelige.
Geir Nordbotten sluttet seg til Roger, han mener at hester burde få stå sammen.
- Hester må sosialiseres de også, ikke bare med andre hester, men med andre dyr og miljø. Hos oss går hingster sammen med hopper, unge som gamle. Hestene kan også stå sammen med kuene, forteller han.
Skal være et godt forbilde
Lars på sin side mener dette er uforsvarlig.
- Vi har et ansvar for hestene våre, og for min del ville det vært uforsvarlig å blande hingster og hopper, sier han.
Geir er kjent for sitt håndlag med hest. Han trener dem mye løs, og i tillegg til trav driver han med barokkriding. Igjen er Lars uenig og mener at det er uforsvarlig å ha en hest løs.
- Jeg har mange elever, og hadde ikke jeg hatt grime på hesten, så hadde kanskje mange av elvene prøvd det sammen. Jeg har kanskje kontroll på hesten, men det er ikke sikkert andre har det, og det kan bli farlig for både mennesker og hester. Det er viktig å huske på at vi skal sette et godt eksempel, forklarer han.
Han legger likevel til at han kan ha en hest løs på en bane eller i ridehuset, og både trene og leke med den. Han hadde likevel ikke sluppet hestene løs på et jorde uten gjerde.
Hovslager Aksel Vibe har forståelse for at folk ikke ønsker å la hestene gå sammen. Se videoen under.
En ramme som ikke passer
Aksel tror de aller fleste ønsker det beste for hesten sin. Det han ofte tror kan bli et problem er når hester skal omskoleres.
- Hestene blir raskt et behov for oss, de skal fylle et behov som er våres. Jeg tror ikke det er på hestens prinsipper når for eksempel en avdanket travhest skal bli ridehest. Da blir hesten presset inn i en ramme den ikke passer i, forklarer han.
Live melder seg delvis enig der.
- Man må alltid ta høyde for hva hesten er avlet til. Omskolering er mulig, men det stiller store krav til den som står for den, underbygger hun.
Geir er på den andre siden ikke enig.
- Jeg tror ikke det er noe problem for en hest å lære noe nytt, men det er min erfaring. Bare det blir gjort på en riktig måte.
Dette var et tema som virkelig fyret opp panelet, og videre gikk de over på bruk av pisk og håndtering, noe som tok hele debatten til et nytt nivå. Se filmen under.
Felles mål
Debatten holdt på en god time, og mange viktige poeng ble tatt opp. Som siste post fra ordstyrer Knut Houge, oppfordret han panelet å gi sine tips til hvordan man kan skape et hestehold på hestens premisser. Til syvende og sist viste det seg at hele panelet hadde samme mål, men litt forskjellige veier til det målet.
Roger mener at man må se og observere, samt prøve å finne den beste veien for akkurat den hesten du jobber med. Aksel forsetter og underbygger det Roger allerede har sagt.
- Det å ikke låse seg til at sånn skal det gjøres, men hele tiden være mottakelig for hva akkurat din hest trenger. Målet er å jobbe for å få akkurat den hesten best mulig, sier Aksel.
Anders var veldig klar i sin tale, og kom med en klar linje.
- Bruk sundt bondevett.
Lars gikk også på samme sti som de andre. Vurdere hesten, og hva som kan gjøre den best mulig, uavhengig av den ene eller andre metoden. Han legger også til at det er viktig å være et godt forbilde for unge ryttere.
Nest sist til å gi sine råd er Geir. Han har også en klar tale, og et godt poeng.
- Hesten er mest fornøyd med oss, når vi er fornøyde med oss selv.
Live er tydelig på at det ikke finnes noe fasit.
- Det er uheldig om vi blir så fastlåst i vår overbevisning at vi glemmer å høre etter hva hesten prøver å fortelle oss. Vårt viktigste ansvar som ryttere er å ta hensyn til den enkelte hests generelle og individuelle behov, og her finnes det ingen fasit, avslutter hun.
